Hei, jeg heter Karoline Stormo, og går for tiden mitt tredje år på college. Jeg startet å spille golf da jeg var 10 år gammel, og vokste bokstavelig talt opp på golfbanen. Jeg hadde en aktiv pappa som stilte opp på treninger og kjørte meg til konkurranser over hele landet og etter hvert som jeg ble bedre, hele verden. Jeg var aktiv som liten og var innom alle typer idretter som håndball og fotball, men fant ut etterhvert at golf var det jeg ville satse på. Golf er annerledes enn mange andre idretter med at det er en individuell sport og jeg kunne dra på trening når jeg ville og det var ingen som stoppet meg fra å bli bedre. Jeg var ikke så god som junior. Det var ved flere anledninger hvor jeg endte på siste plass av alle startende, men både pappa og familien var like stolt, og det var vel det som gjorde at jeg fortsatte. De pushet meg samtidig som de støttet meg. Jeg har alltid vært et konkurranse menneske, og jeg hatet å tape. Etter hvert som jeg ble bedre, og startet å kjempe om seiere og ikke sisteplasser, startet jeg på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Dette gjorde at jeg kunne trene med flere jevnaldrende og hadde trenere som visste hva som måtte til for å bli bedre og kunne utfordre meg fysisk, mentalt og golf teknisk hver dag for å bli så god som jeg ønsket. Det var også her jeg fikk en bedre forståelse for hva som faktisk måtte til for å nå mine mål og drømmer om og en dag spille profesjonell golf.

Å flytte ut som 14 åring og bo for seg selv var utfordrende til tider. Jeg visste vel egentlig ikke helt hva jeg gikk til før jeg flyttet og så hva slags utfordringer som ventet meg. Jeg vokste mye som person på disse tre årene på videregående og de åpnet også opp andre dører videre i livet.

Jeg har alltid vært glad i å trene mye, og mens jeg gikk på NTG fikk jeg flere anledninger til å representere Norge på forskjellige turneringer i Europa. College har alltid vært en drøm, og da jeg spilte en turnering i Tsjekkia møtte jeg assistent treneren til golflaget på Kent State University som jeg etter hvert begynte å snakke mye med og ble tilbudt et fullt stipend hos. Jeg flyttet til den andre siden av verden for å fortsette å følge drømmen og for å kunne spille mot og med de aller beste amatørene i verden. Selv om jeg savnet familien og vennene mine i Norge mye, har jeg fått muligheten til å bli kjent med så mange mennesker gjennom både golfprogrammet og skolen. De tok meg i mot med åpne armer og har vært som en familie nummer to for meg.

 

Kent State var på det tidspunktet ranket som et av de 15 beste golfprogrammene i hele USA, så jeg visste at det kom til å bli tøft å kvalifisere seg til turneringer og jeg måtte heve spillet mitt for og ha en sjanse. Det gjorde at jeg jobbet hardt og utfordret meg selv både ved å trene mer og bedre. Jeg trener i snitt 35 timer hver uke, inkludert fys, mentalt og golf. Det kan til tider bli veldig hektisk når man studerer fulltid ved siden av. Jeg valgte å studere Exercise Physiology, en major som jeg trives veldig godt med. Jeg har siden mitt første år på college spilt alle turneringer unntatt en. Suget etter å bli bedre hver dag har bare blitt større etter jeg startet på college, og jeg har forbedret ranking min fra over 700 på WAGR, som er den offisielle rankingen for amatører i hele verden, til nå å være ranket som den 32 beste amatøren i hele verden. Jeg har vunnet fire individuelle college turneringer og fått være en del av et av de aller beste lagene i hele USA i snart 3 år. Samtidig som jeg har hatt fine fremganger på college, vant jeg også kongepokalen i Norge sommeren 2018, og fått æren av å representere Norge i EM og VM. Det er så motiverende å se tilbake på min junior karriere hvor jeg slet med å komme meg under 90 slag, til nå å ha en snittscore under par.

 

 

 

 

´

 

Etter fin fremgang på college og fire individuelle seiere, ble jeg i vår tatt ut til å representere det internasjonale laget i Arnold Palmer Cup som vil gå i Arkansas i begynnelsen av juni. Jeg er så stolt og ser frem til å spille en så bra turnering. Jeg kvalifiserte meg også til å spille US Womens Open i slutten av mai, etter at jeg endte på en andre plass i kvalifiseringen i Virginia. Det er helt utrolig å tenke på at jeg om under en måned skal pegge opp i en major turnering på LPGA touren, en drøm jeg har hatt i så mange år! Jeg har så mange ting jeg ser frem til og det er så herlig å se at trening gir fremgang. Det gjør at man ønsker å legge ned den treningen som trengs for å nå de målene man setter seg!